lørdag 30. mars 2013

Voldsmannen

For godt til å være sant - del 2

Første gangen han voldtok henne, kom likevel som et stort sjokk. Det skjedde etter en krangel, hvor hun hadde truet med å forlate ham. Senere fulgte flere voldtekter, og hun begynte å erkjenne at det fantes et monster under masken av overflatisk sjarm.

Det var på denne tiden han også begynte å slå henne. Han brukte flat hånd når han slo henne i ansiktet, mens han brukte knyttneven når han slo henne på kroppen. Han slo henne hardere i magen enn på armene, og senere forstod hun at dette var for å unngå synlige blåmerker.

Hun klarte omsider å bryte med ham. Han gav seg imidlertid ikke, og fortsatte å ringe henne til alle døgnets tider. Hun observerte ham utenfor rekkehuset hvor hun bodde, og fikk snart en følelse av at han fulgte etter henne overalt.

Til tross for dette lot hun seg overtale til å komme hjem til ham på en siste middag. I dag kan hun ikke forstå hvorfor hun gjorde det, men den gangen hadde hun fremdeles ikke gitt opp håpet om at de kunne ha et vennskapelig forhold etter bruddet.

Hun forstod hun hadde tatt en gal avgjørelse i det samme hun gikk inn gjennom ytterdøren hans, men da var det allerede for sent. Han var rundt henne hele tiden, og forsøkte overtale henne til å ta opp igjen forholdet. Hun klarte å holde fast på sin beslutning om at bruddet var endelig, men tilstrebet å forklare dette på en måte som ikke skulle krenke ham unødig.

Han ble ikke truende før han oppdaget at hun hadde mottatt en SMS på mobiltelefonen i løpet av middagen. Han forlangte å lese tekstmeldingen, og da hun nektet ham dette, beskyldte han henne for å være utro. Selv om han hele tiden snakket og oppførte seg kontrollert, visste hun av erfaring at han nå var sint. Hun merket at hun skalv, og forstod at hun måtte komme seg ut av huset så fort som mulig.

Hun takket for maten, og reiste seg for å gå. Idet samme stod han foran henne, og hindret henne fysisk i å gå mot utgangsdøren. Hun husker han sa jævla hore, før han skallet henne over neseryggen. Hun falt til gulvet, kjente en intens smerte i ansiktet, og merket at hun holdt på å miste bevisstheten. Hun registrerte at hun blødde kraftig fra den skadde nesen, og måtte hele tiden spytte blod som fylte munnhulen hennes. Han sparket henne flere ganger i hodet og i brystet mens hun lå nede, og hun fryktet at han hadde tenkt å drepe henne.

I det samme ringte det hissig på dørklokken, og dette brakte ham ut av fatning. Han stanset mishandlingen, og gikk for å titte ut av vinduet. Hun var svimmel og kvalm, og det var vanskelig å puste, men hun klarte å stable seg på bena. Med ustøe skritt nådde hun badet, og låste døren fra innsiden. Til alt hell hadde hun bilnøkkelen i lommen, og hun visste at bilen var hennes eneste sjanse til å flykte. Hun hørte ham komme i retning badet, og i desperasjon klatret hun ut gjennom baderomsvinduet. Med en kraftanstrengelse nådde hun bilen.

Nesebenet var brukket, og neseskilleveggen var alvorlig skadet. Hun måtte gjennomgå to operasjoner. Den fysiske skaden var likevel en ting; mye verre var de psykiske ettervirkningene. Hun slet med angst og utrygghet, og hun kikket seg hele tiden over skulderen.

Det hun syntes var så underlig, var at hun samtidig gikk rundt med en slags skyldfølelse. Hvorfor hadde hun takket ja til den siste middagsinvitasjonen?

Hun var heldig som hadde ressurssterke og handlingskraftige foreldre, og de hjalp henne med å bryte ut av forholdet. I tillegg hadde hun gode venninner som den første tiden byttet på å bo hos henne. Hun pakket klærne og sakene hans i en stor bag, som hun fikk brakt hjem til ham. Hun skiftet lås i ytterdørene, og skaffet seg hemmelig telefonnummer. Hun hadde omsider startet prosessen med å frigjøre seg.


Les resten av følgetongen "For godt til å være sant:"